En lørdagskveld utenom det vanlige.

Bryllup på Knightsbrook
mas og styr på kjøkkenet
og dagen er lang

Det er en trist og mørk lørdagsmorgen, de dystre morgenskyene henger lavt og en vedmodig Kristine trasker rolig ut av huset, forberedt på enda et morgenskift uten å ane hvilke farer som lurer. Kort sagt, hun befant seg snart i en nær døden opplevelse som involverte en dør, en barsk ire, noen veldig blanke sko, og en hel bråte med glass.

Uten fornemmelse om dramatikken som befallt vår kompanjong, startet dagen sakte men sikkert for de resterende standhaftige. Selv voknet jeg litt over 10:00 og var spent på statusen til gårsdagens brannsår, som ser ut til å leges fint. Jeg migrerte fra sengen på soverommet til sofaen i stuen og lengtet fryktansvært etter en skikkelig baotis, men realiteten traff meg hardt og jeg måtte ta til takke med siste slurken av den fantastiske appelsinjuicen til Kristine.
Siden skiftet ikke startet før 14:00, grep jeg muligheten til å ta en klesvask på mine "chef whites", som de lokale sier, og dro i samme slengen frem strykejernet.

Ikke lenge etter var folk stått opp og klar til aksjon, som i dette tilfellet betydde en pilgrimsmarsj til vårt lokale supermarked for å fylle kjøleskapet og frysen.
Mens huset var tomt så jeg sjangsen til å sette på noen "tunes", klesvask er langt gøyere når man har Freedom Call skrudd opp til 11 og dampen fra stykejernet står til taket, ikke noe Justin Bieber eller 1D her i gården *host* *host*.
I mellomtiden hadde musketerene støtt på problemer, de hadde handlet for både store og små, og satt nå med fryktelig tunge bæreposer og en lang vei hjem.
Løsningen var selvfølgelig å ringe etter taxi, men når 30 minutter hadde gått uten en eneste taxi og selskapet la på røret når de ringte for å klage, var det ikke annet å gjøre enn å ta beina fatt og sette kursen hjemover. Musketerene fant omsider veien, men med smeltet iskrem og knappe 20 minutter før dagens skift var nok ikke stemningen helt på topp.

I dag igjen var jeg på barmat, mens Fredrik havnet hos restauranten og Aurora minglet med de lokale kakemomsene.
Som vanlig var det "prep" som gjaldt for alle og enhvær før service startet for fult i femtiden og Adrian endelig kom seg opp av sofaen.
Dagens store hendelse var et bryllup med over 120 gjester, hvorav absolutt alle skulle ha litt å gnage på for å ferire denne formelle sammennsveisingen av disse to individene til en økonomisk enhet av skattemessige grunner.
Selv Freddy og vikingen (de standhaftige kokkene) fikk lov til å gi en hånd og assisterte med poteter i forskjellige størrelser, konsistenser og fasonger, det var til og med benyttet en liten sitronbåt her og der.
Når maten var sendt ut og alle tallerknene skitnet til var det rett tilbake til stasjonene for alle mann, som innebar mer vasking, kutting, roping, steking, fritering, matkasting, klaging, og hva nå enn de der kakefolkene pleier å fordrive tiden med.

Resten av dagen gikk uten problemer, Fredrik, Aurora, og jeg fikk oss en velfortjent pause med hamburger og brownies, før skiftet endte med en nedvask av lokalet som trolig hadde fått Vegard til å rynke på nesen.

Hjemme satt Kristine på sofaen og trykket på telefonen mens vi valset inn en etter en og forstyrret freden.
Det ble den daglige utvekslingen av historer før flokken splittet seg og de svarte får satt i gang med dagens blogg.

Også i kveld var det klesvask på gang og mens Kristine holdt på med deprimerende ordspill om stryking i sammenheng med skole og klær, fyrte Fredrik og jeg opp vaskemaskinen for enda en runde med kokketøy.

Friheten har endelig begynt å synke inn for de resterende fem, men selv om gjeterne befinner seg på andre siden av nordsjøen kan man fortsatt føle Vegards nedlatende blikk skue over den store dammen og rett inn stuevinduet.
Heldigvis er stuen ganske ren, selv om det samme ikke kan sies om resten av huset...

-Kristoffer.