Siste arbeidsdag

siste dag på jobb

jeg feller flere tåre

hade bra Knightsbrook





Dagen startet som vanlig, med ett lite unntak, jeg gikk med et forkle fullt av sauer og kuer, ja siden det var siste dagen, og jeg tenkte "why not". Men egentlig var det ikke så mye mitt valg, som Adrian sitt. Jeg tenkte det hadde vært komisk å bruke saueforkle mitt, helt til realiteten slo inn, og jeg skjønnte at det bare ville blitt rart, i der øyeblikket bestemte Adrian seg for å gjemme alle de andre forklene mine, så jeg rett og slett ikke hadde noe annet valg en å komme på jobb, og virkelig skille meg ut... Jeg klarte å overbevise Kristoffer om å bruke sitt Guinness forkle som moral støtte for meg. Helt ærlig er jeg glad for at jeg tok på meg forkle mitt, fordi uansett hvor jeg gikk, så smilte folk, og det gjorde denne ellers triste dagen, litt bedre.




Arbeidsdagen startet med at jeg fikk beskjed om å vise de 4 andre konditorene som jobben da, hvordan man kutter opp egne sprøyteposer av bakepapir, de var veldig fascinert, senere på dagen, fikk jeg også vise de noen enkle sjokolade dekorasjoner som enkelt kunne brukes på dessertene deres. Utenom dette fikk jeg laget makroner, og ble utfordret av mine kjære kollegaer å ta hånden min i bakebollen, før jeg skulle gi den til oppvaksen, og få alle makron restene på den, og smøre det ut i fjeset på en av kokkene som de pleier å tulle med, etter mye fnising, og frem å tilbake, gjorde jeg det, og ble med dette evig hyllet av konditorene, ja og noen av kokkene selfølgelig.


 Videre gikk dagen som den pleide, lage istand desserter til bryllup og selskap, og ta imot bestillinger, dagen gikk alt for fort, og når klokken nærmet seg 22:00 var det på tide å ta farvel, for noen var det enklere enn andre, men når folk begynte å klemme meg, legge meg til på Facebook, og nærmere tvinge meg til å komme tilbake, begynte tårene å renne. 


Klokken ble fort mye, og i huset var det blandede følelser, noen lengtet hjem, mens andre lengtet tilbake til hotellet. Saueflokken skulle tidlig opp, så bloggen ble dessverre ikke skrevet før morgenen etterpå, og generelt mangel på Internett hjalp ikke.