torsdag 23. februar 2017

Stille før Stormen

Trapper opp og ned
Bamser ifra gulv til tak
Disneybutikken

Dagen startet rolig med en enkel frokost og irsk fjernsyn for alle og enhver.
Planen i dag var å ta turen inn til Dublin og tilbringe noen timer i sentrum før vi atter en gang skal tilbake på jobb i morgen. Men før vi tok turen inn var det
en liten ting som måtte avklares, vi var faktisk ikke sikker på når bussen gikk, så etter en kort svipptur innom resepsjonen var vi klar til å ta turen. Bussturen tok litt under halvannen time og 13:21 var vi fremme i Dublin, hvor gruppen som vanlig delte seg i to og de tre musketerene gikk for seg mens gruppens to svarte får gikk med sitt.

Når har jeg ikke mye oversikt over hvordan de tre musketerene tilbragte dagen sin, men for Kristine og meg var det en god dag. Først og fremst satt vi kursen mot disneybutikken som vi nermest snublet over når vi først besøkte Dublin med lærerne i forrige uke.
På disneybutikken kan selv den kyniske lærer Vegard vise sin menneskelige side og sitte i strålende humør mens han ser på en animasjon av en ensom vulkan som drømmer om "somebody to lava". Det er tre etasjer hvor alle drømmer oppfylles, sett at de drømmene handler om kosedyr eller prinsessekostymer.

Etter en time eller så på disneybutikken vandret vi ut og kjøpte oss noe fantastisk gelato før nysgjerrigheten tok kontroll og
vi endte opp med å se på en gatetartist som holdt på å sette opp for et show. Artisten startet med å snakke stygt om forbigående mens han sjonglerte med opp til syv baller, før han dro frem og tente på noen fakler som han så skulle kaste litt på. Men for denne artisten var det selvfølgelig ikke var godt nok med tre brennende fakler, han hadde også en enhjulsykkel på over tre meter som han skulle sitte på. Ettersom den sykkelen var over tre meter høy trengte han jo littegrann hjelp til å komme seg opp på den, og det var der undertegnede ble kallt inn sammen med tre andre slik at han kunne klatre på rygger og stå på hoder slik at han omsider kunne komme seg opp i høysetet. Godt oppe i høyden fikk han enda en tilskuer frem for å hive opp de tre faklene, som hadde sluknet i det irske regnet og måtte tennes på av frivillige, ettersom de var litt vanskelig å dra med seg opp i lommen.
Resten av showet gikk som forventet, med unntak av nedstigningen som innebar at han klamret seg fast i en lyktestolpe og sakte men sikkert jobbet seg nedover. Når den splitter pine gale mannen hadde takket for seg vandret vi videre på jakt etter et apotek for noen remedier til Kristine sitt håndledd mens vi mumret og irriterte oss over hvor lite hensyn vi ble vist av den irske befolkningen, ettersom vi nermest måtte presse oss frem enkellte steder fordi både gatene og butikkene var såpass smale at selv *det smaleste mennesket du vet om* hadde hatt problemer med å komme seg frem. Når vi hadde sett og gjort alt vi hadde planlagt var det ikke stort annet å gjøre enn å vandre rundt og se i butikker. Det er ikke måte på hva man kan finne om man leter lenge nok, og når man har noen timer å sløse vekk kan man finne de merkeligste ting.

Men det ble altså omsider på tide å vandre hjem, vinden sto som vanlig på full guffe og selv om regnet ikke viste seg å være noe stort problem, kunne vi ikke si det samme om kulden som hadde begynt å sette seg ganske godt i fingrene. Etter litt om og men, samt litt hjelp fra noen turistkontor, fant vi omsider frem til den lokale busstasjonen hvor alle utgående busser sto oppført og heldigvis var det bare snakk om noen minutter før vi var på vei hjemover.

Vel hjemme tok vi noen minutter til å pakke vekk de få tingene vi hadde kjøpt, og sette på en klesvask før vi vandret bor til The Terrace Lounge på hotellet for å se om det var noe for å oppdrive. Heldigvis var det et ledig bord bakerst i restauranten hvor vi ble sittende i litt over to timer for å hvile føttene, nyte freden, og gumle litt på fritert hyse, bresert lam, og is til dessert.


Om sant skal sies så hadde nok ingen av oss sagt nei til en dag til med fri, neste uke er det jo vinterferie for resten av elevene hjemme i Norge og akkurat nå høres det ganske avslappende ut med en ukes ferie, Det blir litt anstrengende med jobbskift på ti timer eller lengre for stakkaren som har det, og det ser ikke ut til å avta med det første. Får bare håpe at været ikke setter en stopper for humøret, men det er jo ganske likt været hjemme i Bergen, så jeg tror ikke det kommer til å bli noe problem.

-Kristoffer

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar