Atter en sen kveld

Selv når det er tomt
Hyl og skrik til enhver tid
Froskespiseren

I dag var det nok en gang ettermiddagskift for meg og flertallige andre.
Det betydde som vanlig en sen kveld i går som førte til at jeg rullet vedmodig ut av sengen først litt etter 10:00 i dag morges og syntes dette var umenneskelig tidlig.
Når jeg omsider trasket ut i stuen lå Kristine på sofaen med bluetooth høytaleren i full gang, heldigvis var det for tidlig for dunkemusikk, selv for Kristine, så jeg slo meg ned.
Dagens frokost besto av noen mugne brødskiver med to forskjelllige typer skinke og en kopp varm kakao med en klype salt fordi Kristine insisterte på å presse på meg hennes snodige matvaner.
Sakte men sikkert våknet resten av saueflokken og det ble etterhvert ganske livlig i stuen ettersom de hvite sauene ikke var ferdigbreket fra dagen før, men også fordi vi hadde britisk barne-tv gående på fjernsynet.

Presis klokken 13:57 vandret Fredrik, Aurora, og undertegnede, ut ytterdøren med kurs mot hotellet.
Når vi ankom kjøkkenet var det den vanlige fordelingen av arbeid og som alltid ble jeg beordret rundt av den galne franskmannen, som fant ut at vi skulle starte med pastinakkstappe og bacon.
Når det kom til den stappen var det litt skuffende at jeg ikke fikk kjøre på med fløte og smør som jeg pleier, men selv om jeg aldri fikk noe klart svar på hvorfor, gjorde jeg som jeg fikk beskjed om og holdt meg til salt og pepper.
I dag var det enda en rolig dag med relativt lite å gjøre for de aller fleste, så dagen gikk ganske sakte frem til klokken nådde 17:00 og vi ble sendt på pause.
Maten i dag var det Fredrik som skulle stelle i stand, og med litt hjelp fra vår gode venn, Lokman, ble det curryris og fritert breiflabb på alle og enhver.

Etter en times pause tilbake i huset med god mat, irsk tv, og en brusboks var det tilbake til kjøkkenet for middagsrushet, vel... det blir nok ikke helt rett å bruke ordet "rush" ettersom det bare kom inn en håndfull bestillinger i løpet av kvelden, men vi holder oss til det.
Når vi kom tilbake hadde Kristine startet sitt skift og var i full gang med hva nå enn det er servitørene gjør når de ikke er noen gjester å forholde seg til, resten av skiftet mitt gikk med til organisering av kjøleskap, mekking av tomatsaus, og en god del vasking. Så mens Fredrik sto og ventet på bestillinger til restauranten var jeg atter en gang løpegutt for franksmannen. Ettersom det ikke var mange gjester ble vi tidlig ferdig med dagens nedvask og endte opp med å få gå hjem en halvtime før tiden siden det ikke var stort annet for oss å gjøre. Flokken spittet seg som vanlig og det var gjerne på tide å skrive litt på bloggen mens vi lette etter Fredrik sine bortkomne klær.

-Kristoffer

Siste uken

06 opp må han

Gretten og trøtt er han nok

Hvem er dette da?

Da var vi inne i siste uken før avreise fra Dublin, og turen gikk hjemover til Bergen. Men før den tid gjenstod noen jobbdager og fridager. Dagen i dag så starte de fleste av oss enten klokken 14:00 eller senere, med unntak av Adrian som var nødt til å stille våken og klar klokken 07:00 presis. Ettersom timene gikk så våknet flere av oss i sånn 11-12 tiden for å få i seg litt frokost og gjøre morgenstellet før en ny dag på jobb.

Da klokken nærmet seg 14:00 tuslet Jeg, Kristoffer og Aurora bortover mot jobben. Men da vi kom inn var det ikke noe lys på, og etter litt om og men og lyset som gikk av og på så fikk de det endelig til å være på. I dag ble jeg og Kristoffer fordelt på forskjellige seksjoner, og som vanlig ble Kristoffer med vår livlige franskmann i bar seksjonen mens jeg ble med den ene sous-chefen vår Lukman i Restaurant delen. Siden ferien her borte var over for alle så ble dette en stille dag med ikke så mye forberedelser til services senere den kvelden. Så det jeg begynte med var å brune bein og sånt til en kraft jeg skulle lage etterpå, og da det var gjort fant jeg frem grønnsaker som også skulle kuttes og oppi samme gryte. Da dette var unnagjort begynte jeg å forberede kylling ved å skjære av bein og overflødig fett, før jeg skulle krydre de og vakuumpakke de. Etter som tiden gikk, så plutselig Lucas til Kristoffer at han skulle få lage det han ville til lunsj for alle oss 8 på kjøkkenet den dagen. Etter litt frem og tilbake så ble det til at Kristoffer lagde en nudelsuppe med stirfry grønnsaker og fritert storfe, etter litt hjelp fra Lukman.

Etter alle elementene var laget så var det bare å anrette dette og nyte det. Så Lukman og vi tre satt os ned på pauserommet for å spise. Da tallerkenene var renset for mat og pausen var over gikk vi tilbake igjen på stasjonene våre. For oss i restaurant seksjonen så innebar de siste forberedelser før services begynte. Da bestillingen kom hadde sjefen min for dagen bestemt at jeg skulle stå for å anrette maten og sende den ut ettersom at han hadde vist meg hvordan den skulle legges opp.

Etter at alle bestillingene var laget og sendt ut så begynte ryddingen for fullt etterfulgt av vasking og sånt. Da vi var ferdig å rydde og vaske seksjonen vår fikk jeg lov til å gå hjem etter en rolig dag på jobb. Så etter litt klesvask og tv titting gikk turen bortover mot hotellet for internett og en siste finish på bloggen før den skulle bli levert også.   

Den første "siste" dagen

Ny dag, nytt bryllup

Mange desserter på gang

Svette skal tørkes

Se for den en eng med grønt gress, se for deg en skyfri himmel, med ville fugler som synger de fineste sanger. Og nå, se for deg Adrian som kommer stormende inn på rommet ditt og sier "skulle ikke du begynne på jobb for en halvtime siden?" Dette var min morgen, jeg våknet i full panikk, og i løpet av 1 minutt og 43 sekunder var jeg ute av huset, og jogget lett mot arbeidsplassen, i full uniform. Jeg hadde klart meg så lenge uten å komme for seint på jobb, og den ene dagen jeg skiver blogg, ja da skal jeg selfølgelig forsove meg... Da jeg kom på jobb så min kjære kollega Carol på meg, lo og sa "well good morning my dear, sleep well?" Full av skyldfølelse beklagde jeg for at jeg hadde kommet en halvtime for seint, og ble fort avbrutt av Carol "it happens to everyone, now go get some breakfast!" Noen bacon skiver senere, ble jeg satt i arbeid med å sette sammen noen av dessertene til bryllupet, vannbakkelsene hadde jeg dyppet i sjokolade dagen før, ostekaken var også ferdig på forhånd, så det eneste som gjenstod var å fikse med pavlovaene. Da dette var ferdig, viste Carol meg hvordan en dessert tallerken for bryllupet skulle se ut, og sa at jeg skulle lage 139 til. Sum av sumarium, fikk jeg fullt ansvar for dessertene til bryllupet, alt fra å tegne på tallerknene med sjokoladesaus, til å feste tallerknene inn i stativene og sette dem in på kjølen. Når det er sakt brukte jeg nokså lang tid, men resultatet ble kjempebra, både Carol, og sjefen Brian var i ekstase, og ble veldig fornøyd med resultatet. Da dessertene var ferdige, hjalp jeg til der det trengtes, og fikk fikse med scones bestillinger, favoritten min er mini scones som blir satt oppå Eiffeltårnet, de er rett og slett kjempesøte! Dagen gikk mot en slutt, og mitt shift var ferdig, da jeg kom hjem var det bare å slappe av med en god film, og vente til de andre kom hjem. Så mens jeg skriver dette blogginnlegget, har Fredrik og Adrian satte seg på sin utspekulerte faste plass i lobbyen, ja for der er det best internettdekning til å streame serie.
Innlegg skrevet av Aurora

når dagen er lang, er vi godt i gang

Når enda en kort natt er over og alarmen ringer klokken seks på en lørdag er vel ikke altid like klar men opp må man og en lang dag med et split skift stod for tur, arbeidsdagen gikk ut på å jobbe fra 7-13 for å så han en kort pause til klokken 18 hvor jeg jobbet til klokken 23 igjen.

Fokosten var like travel som alltid på en lørdags morgen, frokosten startet klokken 8 og etter 3 timer med rydding kunne vi endelig si hade til de siste gjestene som spiste frokost. For meg betydde det at det kun var et par timer igjen før jeg kunne ta en en god pause på 4 timer. Er ikke stort mye og si om den uten at jeg brukte 3 av de på å sove inn litt søvn, da jeg våknet igjen litt over fem var energien litt høyere og var klar for et noen litt gøyere timer med middag servering. Da jeg kom klokken 18 var de meste på stell og ikke mange minuttene til servicen startet. Det var duket for et par større besøk samt en 70års feiring i restauranten. Når aller bordene var ferdig med middagen var det fritt fram forn en vellfortjent middag om mn fortsatt kan kalle det ettersom klokken var blitt halv 11 på kvelden. Da ar det fritt fram på kjøkkenet for å forsyne oss men hvaen vi skulle ønske. Hetter hvert som magen var fornøyd igjen og hadde sluttet å skrike etter mat men nå skek av for mye mat var klokken blitt nokk til å dra hjem og slappe litt av. Ettersom jeg ikke har skift før klokken 17 imrg har jeg faktisk litt skjangse til og slappe av uten å beskymre meg for en alt for kort hvile.

Da meg, Fredrik og Aurora var på veien hjem tok vi oss en liten pustepause fra uniformen før vi tok valget og ta en tur til hotellet hvor vi har tilgang til internett, serier og bloggskriving blei vi sittende litt før de to andre bestemte seg for og snu hjem igjen og jeg begynne på bloggen før det også er min tur til og sikte mot sengen.

innlegg av Adrian.

Dagen alt gikk galt

Kl. 6:00 startet dagen for halvparten av den standhaftige saueflokken og 7:00 var vi klar til dyst på hotellet.
Jeg startet selv med å pusse glass og gikk etterhvert over til å gjøre klart oppdekkings sett slik at det bare er å ta av settene istedenfor å finne frem alle tingene man trenger, slik at ting går litt raskere.

Dagen gikk ikke som forventet, for uansett hva jeg gjorde så var det noe galt. Bar jeg noe så fikk eg tilsnakk fordi jeg ikke skulle bære så tungt med den skadde armen, så jeg skulle heller spørre om kaffe og te, men når jeg spurte etter kaffe og te, fikk jeg tilsnakk for å ikke rydde av bordene. Så uansett hva eg gjorde var det ett eller annet galt med det.

12:30 var jeg og Adrian ferdig på jobb og tuslet hjemover for å slappe av etter en lang dag. Jeg gikk etter hvert og la meg mens resten av folket gikk til sitt. Rundt 15:30 våkner jeg av at Aurora ringer for å be meg om å åpne døren, siden hun hadde glemt nøkkelkortet sitt. Jeg går ned og åpner døren, men det er ingen der. Litt etter ringer hun meg igjen og spør hvorfor jeg ikke kom og åpnet døren, etter litt innså hun at hun hadde stått og ringt på døren til feil leilighet.

I 6-tiden kom Kristoffer og Fredrik hjem for å slappe av i pausen og for en liten stund var hele den standhaftige saueflokken samlet i stuen. Etter litt latter og historiefortelling gikk Kristoffer og Fredrik tilbake på jobb for 2-3 timer til med arbeid.

Resten av kvelden min bestod av å se noen filmer før jeg fortsatte med bloggen

Takk for meg
-Kristine

Stille før Stormen

Trapper opp og ned
Bamser ifra gulv til tak
Disneybutikken

Dagen startet rolig med en enkel frokost og irsk fjernsyn for alle og enhver.
Planen i dag var å ta turen inn til Dublin og tilbringe noen timer i sentrum før vi atter en gang skal tilbake på jobb i morgen. Men før vi tok turen inn var det
en liten ting som måtte avklares, vi var faktisk ikke sikker på når bussen gikk, så etter en kort svipptur innom resepsjonen var vi klar til å ta turen. Bussturen tok litt under halvannen time og 13:21 var vi fremme i Dublin, hvor gruppen som vanlig delte seg i to og de tre musketerene gikk for seg mens gruppens to svarte får gikk med sitt.

Når har jeg ikke mye oversikt over hvordan de tre musketerene tilbragte dagen sin, men for Kristine og meg var det en god dag. Først og fremst satt vi kursen mot disneybutikken som vi nermest snublet over når vi først besøkte Dublin med lærerne i forrige uke.
På disneybutikken kan selv den kyniske lærer Vegard vise sin menneskelige side og sitte i strålende humør mens han ser på en animasjon av en ensom vulkan som drømmer om "somebody to lava". Det er tre etasjer hvor alle drømmer oppfylles, sett at de drømmene handler om kosedyr eller prinsessekostymer.

Etter en time eller så på disneybutikken vandret vi ut og kjøpte oss noe fantastisk gelato før nysgjerrigheten tok kontroll og
vi endte opp med å se på en gatetartist som holdt på å sette opp for et show. Artisten startet med å snakke stygt om forbigående mens han sjonglerte med opp til syv baller, før han dro frem og tente på noen fakler som han så skulle kaste litt på. Men for denne artisten var det selvfølgelig ikke var godt nok med tre brennende fakler, han hadde også en enhjulsykkel på over tre meter som han skulle sitte på. Ettersom den sykkelen var over tre meter høy trengte han jo littegrann hjelp til å komme seg opp på den, og det var der undertegnede ble kallt inn sammen med tre andre slik at han kunne klatre på rygger og stå på hoder slik at han omsider kunne komme seg opp i høysetet. Godt oppe i høyden fikk han enda en tilskuer frem for å hive opp de tre faklene, som hadde sluknet i det irske regnet og måtte tennes på av frivillige, ettersom de var litt vanskelig å dra med seg opp i lommen.
Resten av showet gikk som forventet, med unntak av nedstigningen som innebar at han klamret seg fast i en lyktestolpe og sakte men sikkert jobbet seg nedover. Når den splitter pine gale mannen hadde takket for seg vandret vi videre på jakt etter et apotek for noen remedier til Kristine sitt håndledd mens vi mumret og irriterte oss over hvor lite hensyn vi ble vist av den irske befolkningen, ettersom vi nermest måtte presse oss frem enkellte steder fordi både gatene og butikkene var såpass smale at selv *det smaleste mennesket du vet om* hadde hatt problemer med å komme seg frem. Når vi hadde sett og gjort alt vi hadde planlagt var det ikke stort annet å gjøre enn å vandre rundt og se i butikker. Det er ikke måte på hva man kan finne om man leter lenge nok, og når man har noen timer å sløse vekk kan man finne de merkeligste ting.

Men det ble altså omsider på tide å vandre hjem, vinden sto som vanlig på full guffe og selv om regnet ikke viste seg å være noe stort problem, kunne vi ikke si det samme om kulden som hadde begynt å sette seg ganske godt i fingrene. Etter litt om og men, samt litt hjelp fra noen turistkontor, fant vi omsider frem til den lokale busstasjonen hvor alle utgående busser sto oppført og heldigvis var det bare snakk om noen minutter før vi var på vei hjemover.

Vel hjemme tok vi noen minutter til å pakke vekk de få tingene vi hadde kjøpt, og sette på en klesvask før vi vandret bor til The Terrace Lounge på hotellet for å se om det var noe for å oppdrive. Heldigvis var det et ledig bord bakerst i restauranten hvor vi ble sittende i litt over to timer for å hvile føttene, nyte freden, og gumle litt på fritert hyse, bresert lam, og is til dessert.

Om sant skal sies så hadde nok ingen av oss sagt nei til en dag til med fri, neste uke er det jo vinterferie for resten av elevene hjemme i Norge og akkurat nå høres det ganske avslappende ut med en ukes ferie, Det blir litt anstrengende med jobbskift på ti timer eller lengre for stakkaren som har det, og det ser ikke ut til å avta med det første. Får bare håpe at været ikke setter en stopper for humøret, men det er jo ganske likt været hjemme i Bergen, så jeg tror ikke det kommer til å bli noe problem.

-Kristoffer

Fridag

Fridag i huset

Langt ut på dag sover vi

Null stress skal det bli

God kveld alle våre kjære lesere. Idag hadde vi for første gang siden de første dagene med lærerne hatt fri, etter 6 dager med jobbing. Som du sikkert kan tenke deg så sov alle oss lenge, og dagen for de fleste av oss begynte rundt 11:30 tiden med stor bolle med frokostblanding og litt tv. Etter å ha trøkket i seg skålen med sjokoladekuler, og fått undergjort morgenstellet så gikk jeg Adrian og Aurora ut. Da gikk vi først og fremst til golf huset for å høre om det gikk an å få spille golf, men etter en kort samtale med resepsjonisten der så ble det sånn at vi ikke kunne spille golf uten å ha golf utstyr noe som vi ikke hadde.

Deretter gikk turen videre til vårt lokale supermarked i Trim, for å handle litt middag og diverse til senere. Etter litt om og men om hva vi skulle lage til middag så ble vi til slutt enige om å lage taco, og etter som vi var litt late i dag og det regnet litt så bestemte vi oss for å ta en taxi tilbake til hotellet ettersom vi hadde skaffet ett nytt taxiselskap sitt telefonnummer på hotellet. Ettersom vi ikke hadde noe hell med de forrige vi ringte.

Da vi alle var kommet oss i hus og varene var pakket ut og blitt satt på plass bestemte vi oss for at vi skulle slappe av en stund til med å se litt på serier borte på hotellet. Da alle var trøkket foran skjermen for å se på serie så var plutselig hele resepsjonen fylt med en folke mengde i kjoler og skjorte så langt øye kunne se. Så hva de skulle kan du nok tenkte deg til, men visst ikke så skulle de i hvert fall i ett bryllup her på hotell Knightsbrook. Tiden fløy, og plutselig var klokken tikket 18:00 og det var dukket for å lage middag. Så da satte Adrian i gang med å steke kjøtt mens jeg kuttet salat og Aurora dekket bordet. Da alle var god og mett i magen ryddet og vasket vi litt før turen gikk opp for å se på serie og tiden var inne for at jeg skulle sitte meg ned for å skrive dette blogg innlegget. Så da satt jeg her med pc-en på fanget, Will Smith på tv-en og ett glass med fanta i hånden for å skrive den ferdig. 

 

Welcome to hell

Idag var et av de mange selskapene som tar plass på Knightsbrook hotell igang, dette betydde at alle måtte være på sitt ess for at ting skulle få flyt, noe som videre resulterte i at folk var mildt stresset.

Da jeg kom på jobb, 14:00, sa en av mine kjære kollegaer "welcome to hell" og satte meg i arbeid med å legge opp vannbakkels til selskapet, Kristoffer hadde en lignede velkomst, nemlig "Run". Med tanke på at det var 250 gjester var det full fart, og desserter til selskapet skulle lages, i tillegg til bestillinger fra både baren, restauranten, og hvor enn andre steder det trengtes kaker og bakverk. Eneste problemet med konditoriet er at ett minutt kan det være helt stille, mens neste minutt er det full fart igjen...


Når det endelig var tid for å få dessertene til selskapet måtte alle hjelpe til med å dekorere tallerknene med sjokolade, så hvis du syntes det var mange tallerkner på stativet, så kan du tenke at alle stativene hadde fire sider, og ikke nok med det, men det var 4 andre stativer fulle med tallerkner.


Vi lagde litt for mange desserter, så noe av det som ble igjen av vannbakkelsene fikk jeg ta med meg hjem til de andre, i og med at vi var så effektive tidligere på dagen, fikk jeg gå 22:30 istedenfor 23:00.

morgenskift for 2

Klokken har slått seks

så Adrian må på jobb

men drømmer fortsatt

Korte 6 timer søvn etter et langt kveldsskift slår alarmen brått klokken 6 blank, da er det opp og hopp, eller ihvertfall etter alarm nummer to 15 min seiner. Mens resten av huset fortastt sover, eller ihvertfall før jeg begynner med mitt. Halvsovende for jeg på meg fillene og daffer lite eligant ned mot kjøkkenet for å få noe mat i kroppen, etter som tiden nermer seg 7 kommer Kristine like lite eligant inn på kjøkkenet som meg selv, etter vi begge har fått oss noe energi enten i gulrot eller yoghurt form er vi fit for action igjen.

Da skjiftet startet klokken 7 fikk jeg info om hvordan forkosten foregikk og så var det rett i arbeid hvor jeg pusset bestikk i 3 timer til frokosten begynte å fylle seg opp i 10 tiden, det var løping fram og tilbake med kaffe, te og vann uten og huske litt en gang hvem som skulle ha hva. Etter drøye 45 min med kaos og løping tømte hele restaurangen seg like fort som den ble fyllt opp. Da var det og rydde bordene, duke og dekke opp til middag. Når klokken nermet seg halv 1 fikk vi lov og rusle hjemover, etter hjemkomsten var det en ting på listen over alt, sove, sove lenge.

Klokken 4 ish våknet jeg da min egen mage skrek etter mer mat og det var ingen ting annet en pasta på menyen. Klokken tikker mot seks og jeg trodde jeg hadde enda 2 timer igjen med fred og ro, mens musikken dunket på full volum, ringer det på døren hvor fredrik sto utenfor som hadde fått dra hjem 2 timer før skiftet var ferdig. Vi fant ut en treningsøkt var mer en passende etterfulgt av en kort svømmetur i basengnet på hotellet.

Dagens treningsøkt er fullført og klokken nermer seg 10, vi daffer oss videre mot leiligheten for å daffe litt videre på sofaen. Ettersom vi merket at kjøleskapet nermer seg tomt finner vi ut at enda en daffetur passet seg godt men denne gangen mot butikken, inkludert på handlelisten var postit lapper for å nametagge maten.

Nå er klokken snart 12 og bloggen er i gang langt over leggetid idag og, så får vi håpe 5 timer søvn blir nokk. GN

Innlegg av Adrian :)